Copyright © All Rights Reserved
Geir Vikane - "Fotograf"
BATELEUR
BUSH CAMP
Øverst til høyre finner dere bildene jeg ble aller mest fornøyd med
Til høyre for hver av dagene ligger alle bildene jeg har plukket ut fra den aktuelle dagen.
Neste sted på turen var Bateleur Bush Camp.
Dette var vel det stedet som jeg hadde "grugledet" meg mest til. Vi skulle bo ute i telt og det var også lagt opp til gåturer ute i nydelig landskap blant alle de ville dyrene.
Da vi ankom så var det bare å finne seg et telt.
Martin Fagerås og jeg hadde bestemt oss for å sove i samme telt for ingen av oss digger småkryp og er det noe afrika har så er det småkryp! Man kan vel kalle det trøst i felles skjebne ;)
Vi satte oss rundt bålplassen og fikk god del info om blant annet "long-drop toilet", dvs. hull i bakken med en kasse rundt med hull i.
Føles veldig rart å sette seg på do og se et villsvin rusle rundt 10 meter unna!!! Når all info var gitt så fikk vi møte vår guide for oppholdet. Marius Swart, en utrolig dyktig guide og fotograf!
I tillegg så skal det nevnes at hjelperne hans hadde veldig morsomme navn:
Trakkeren het DOCTOR
Kokken het SURPRICE
Sistemann het LUCKY
Hehehehe ;)
Dag 3 fortsetter:
Vi ankom på ettermiddagen og når alt stæsjet var lagt i teltene så var det bare å huke tak i kamerasekken og sette seg i safaribilen.
Hva ventet oss på dette nye stedet?
Etter å ha kjørt et lite stykke så sier Doctor noe på Shangaan til Marius. Han oversatte til oss og kunne fortelle at Doctor hadde funnet bøffelspor og at de var på en høyde 50 meter unna.
Vi kjørte ut i skauen, ned det som virket som en fjellside og opp en annen. Safaribilen hadde få problemer med det ;)
Der sto den første bøffelen jeg har sett i mott liv. Med min bakgrunn fra Norge så vil jeg si at den så ut som en stor ku med midtskill...hehehehe.
Når vi fikk nok av bøffel så kjørte vi videre og fant litt blomster og fugler frem til vi fant en gjeng med elefanter.
Marius forklarte oss at det er best å stoppe et sted man vet at dyrene mest sannsynlig skal gå forbi. Så han stoppet bilen og hadde helt rett. Elefeantene ruslet rett forbi bilen. Den ene "hannen" hadde bestemt seg for å tøffe seg litt for oss. Den plasserte seg mellom et tre, som var maks 10 meter unna, og bilen.
Der brukte den treet til å klø seg litt bak og etter å ha stått og sett på oss i noen minutter så gjorde den et byks mot oss. Bykset var ikke på mer enn en halvmeter, men det gjorde susen mot turister fra Norge. Tviler på at noen har kalre bilder av det øyeblikket for hele bilen gynget ;)
Siste dyret vi fikk bilde av denne dagen var et villsvin som lå og slappet av i hullet sitt. Marius kunne forklare oss dette var en gæmliss og vi så at han hadde fått seg en smell i den ene støttannen. Vi fikk beskjed om at vi var heldige for villsvin liker ikke mennesker og løper som oftest avgådre, men gæmlissvinet ga faen!
"Jakten på the big five" - 4 av 5
Dag 4:
Natten haddee gått forholdsvis greit, men på grunn av knallhardt liggeunderlag i teltet og at jeg med mine 197cm ikke klarte å strekke så veldig mye på meg i teltet så sier det seg også kanskje litt selv at jeg var ganske så kjørt i kroppen....
Heldigvis var jeg ved godt mot, kastet i meg en kaffekopp, rasket med meg fotosekken og kastet meg i bilen ;)
Jeg syns de lange og rette veiene som er blitt laget var veldig facinerende og tok noen bilder for å illustrere det.
Det er jo litt action når man kjører på disse veiene for impalaene skal jo på død og liv løpe over veien foran bilen og gjør én det så skal alle gjøre det...det gjør seg jo godt som bilde da!
Etter å ha kjørt en liten stund så finner vi en giraff og her viser Marius hvor dyktig han er på å se små detaljer. Han sa: "giraffen stirrer på noe.....hva kan det være?....AHA!". Han hoppet ut av bilen, ba oss gjøre det samme og småjogget avgårde. Han dro noe ut av et buskas og det viste seg å være dyr nr. 2 på "baby 5-listen", en leopardskilpadde.
Fikk tatt noen kule bilder av den, men så måtte vi rette blikket mot giraffen igjen for det kom plutselig en utfordrer til giraffen vi hadde sett. De begynte å gå mot hverandre, men så stryker utforderen til skogs. Marius antok at de antakeligvis hadde sloss før og at han som sto igjen hadde grisebanket han andre så han gadd ikke å prøve igjen. Det er forresten veldig gøy å se giraffer løpe for det går ganske fort avgårde, men det ser ut som de løper i slow motion!
Vi fant litt av hvert på turen videre: landskap, blomster, elefantknokkel og insekter.
Etterhvert så fant noen ganske spesielle fugler som er utrydningstruet. Etter å ha vært og sett på alle de vakre dyrene i afrika så er vel akkurat "utrydningstruet" et ord som gjør meg skikkelig forbanna og ganske trist!
Doctor hører på radioen...."NGALA". Vi kjører til der hvor de har blitt funnet og må inn i skauen med bilen. Det er ikke alltid så lett å komme seg frem i skauen og da må man slå ned alt av buskas for å komme seg frem og det kalles for "bushwacking".
Vi kommer oss etterhvert frem, men vi må stoppe sånn at Doc kan sette seg i bilen for løven snerrer mot han og da er det ikke fett å sitte foran på bilen og være lokkemat.
Han kom seg inn i bilen slik at vi fikk tatt litt bilder av de to hannløvene som lå og slappet av i skyggen.
Litt senere på kjøreturen så skal vi igjen ut av bilen. Vi får beskjed om at det skal være en elefant nede i den tørre elven 20 meter fra veien. Vi rusler bort og helt rett så står det en elefant der nede. ENDELIG fikk jeg igjen for at jeg er litt sløv ;) Resten av gjengen fulgte etter Marius og var opptatt av elefanten vi hadde sett. Jeg gikk i mine egne tanker og ble stående med Doc 10 meter bak for det dukket plutaselig opp en annen elefant. Jeg satte meg på huk og dennne nye lefanten så meg. Den sto på den andre elvebredden og stirret på meg. Var sjukt happy for at jeg var litt sløv for jeg fikk noen veldig kule bilder av at den stirret meg rett i øya ;)
Tilbake i campen for kvelden ble det torden, lyn og regn. Vi rigget opp stativ og fikk tatt noen bilder av dette også.
"Jakten på the big five" - 4 av 5
Dag 5:
Så kom dagen som i min bok var den definitivt beste!
Startet tidlig som vanlig. Opp kl. 05:00, få litt kaffe i kroppen og ta med fotosekken.
Lyset var helt fantastisk og vi hadde vel ikke kjørt mer enn 50 meter før vi fant et fint tre med dramatsike skyer bak. Vakkert!
Det første dyret vi fant var ikke levende. Vi hoppet ut av bilen og ruslet bort til en impala som hadde gått på en smell. Det er jo en del hverdagen i afrika så det var greit å se den biten av det også.
Lite visste vi om at det ikke var den siste døde impalaen vi skulle se den dagen......
For nå skulle vi få bli med på opplevelse få har vært med på før oss.
Doc og Marius hørte ivrige folk på radioen og vi skjønte at noe spennende var i gjære. Vi kjørte et lite stykke og fikk beskjed om å se i et buskas 10-15 meter fra bilen. Der satt det en leopard med ungene sine. Det tok ikke lange tiden før mor skulle ut på tur. Vi fulgte etter henne og man så klart at hun var på et mission.
Langs ruten hennes så lå det en termittue og Marius tok en sjanse...."hun kommer til å legge seg oppå der!".
Vi stilte oss opp kanskje 6-7 meter unna tua og ventet i det som føltes som laaaang tid og han hadde faen meg rett ;)
Hun gikk opp på haugen, la seg ned og poserte for oss. Det varte ikke lenge, men da skal jeg si deg at alle fotografer og kameraer i bilen jobbet febrilsk for å få fanget dette magiske øyeblikket!!!!
Etter å ha ligget oppå haugen i ca. 1 minutt så skulle hun ned.
Jeg satt i passasjersetet foran, uten dør, og hadde ikke tenkt på dette scenarioet.... Hun skulle jo forbi bilen og for alt jeg vet så ser kanskje leggen min ut som et digg kjøttstykke... =/
Hun gikk grasiøst ned fra haugen...5 meter unna.....steg for steg....3 meter unna....ser rundt seg....1 meter unna.....ser meg rett inn i øya.....hjertet dunker i kassa.....hun går forbi...FYTTIHELVETE!!!!
Vi fulgte turen hennes videre og skjønte etterhvert hvor hun var på vei. Det lå en hyene i gresset og ventet, rundt 50 meter unna, ved siden av et tre. Da vi så oppe i treet så skjønte vi hvorfor. Der lå det en død impala som leoparden hadde tatt av dage.
Hun lusket rundt et lite øyeblikk og bykset etter hvert opp i treet.
Vi flyttet oss litt og fikk se dette mektige skuet på første rad.
Dette som viste seg å bli en fantastisk dag var heldigvis ikke over. Vi hadde slappet av og fått oss litt mat i campen, men så var det ut på tur igjen. På denne turen var det ikke dyr som kom i fokus, men solnedgangen. Første ble det en session med å få fanget solstrålene som skinte gjennom skyene. Så fant Marius en liten høyde som ga oss et veldig godt utgangspunkt for å få fanget solnedgangen.
Vi var ikke helt mette på solnedgang så han kjørte oss til et vannhull hvor fotograferingen fortsatte. I tillegg til solnegang fikk jeg også fanget de dramatiske skyene.
Avslutningsvis denne dagen så valgte vi å ta litt astrofoto.
Etter å ha tatt en del astrofoto i Norge så er man jo ikke så godt vant med å få sett melkeveien. Det som nesten tok pusten fra meg var at man her faktisk så det med det blotte øye.
Vi lette etter et fint sted å ta bilder og fant til slutt et fint tre som kunne stå i forgrunnen. Det eneste problemet var at det var en hyene som lusket rundt, men Marius mente at det ikke var noe stress. Vi gikk ut av bilen og rigget oss opp.
Da snudde jeg hodet, med hodelykt, mot ventre og så at 20 meter fra enden av oppsatte fotostativ så satt hyenen i et buskas og "passet på". Da Marius tok frem en laser så meldte jeg meg frivillig til å gå bort til treet for å lysmale våre lange eksponeringer.
Jeg bort og kom plutselig på at hyenen lå rett borti skauen. Det førte til at laseren ikke akkurat ble så stabil som jeg hadde håpet, men bilder av det ble jo kult da ;)
For en fantastisk dag!!!!
"Jakten på the big five" - 5 av 5
Dag 6:
Nå hadde vi nådd et lite antiklimaks. Vi hadde jo vært så hedlige å få se "the big five" på fem dager. Helt RÅTT! Vi snudde oss fort rundt og tenkte som så at resten er bare bonus og nå var det bare å nyte restn.
Den siste dagen på Bateleur var kun en halv dag, men det ble også en innholdsrik dag!
Vi kjørte først et lite stykke hvor vi fikk øyre på en giraff som fikk stell av to fugler. Slik jeg forsto det så var det et nødvendig onde da de alltid vifter disse fuglene bort, men de renser opp for dem og tar bort inskter og tull de ikke får bort selv.
Vi fant også en gribb som satt alene i et tre som så ganske så skummel ut.
Etter en stund så skulle vi ut og gå litt. Trackeren vår, Doc, hadde funnet spor og vi skulle "jakte" på bøffel. Doc gikk først, Marius som nummer to i rekken og etter dem kom rersten av oss på rad og rekke. Da vi hadde gått en liten stund så stoppet vi opp og fikk beskjed om å samles og se mot venstre, der satt det noen neshorn rundt 30 meter unna. Jeg skal innrømme at det føles ganske heftig å stå så nærme et så massivt dyr når man ikke sitter i den trygge safaribilen. Marius bestemte at vi heller skulle se dem når vi gikk tilbake fra bøflene.
Vi gikk litt videre og fant en liten flokk med bøfler på en høyde. De hadde sett oss så de stod på god avstand, men var veldig nysgjerrige på hvem vi var. Heldigvis var de ikke så ivrig at de kom løpende!
Da vi kom tilbake til der vi hadde sett neshornene så var de borte. Doc lette etter spor for å finne dem igejn så vi gikk og gikk og gikk OG GIKK. De var som forduftet, men vi lette videre. Ti slutt så fant vi to neshorn og vi kom oss like nærme som tidligere, ca. 30 meter. Vi stod og nøt synet av to så mektige dyr, men første og eneste gangen jeg så antydning til frykt i øynene til Marius var når han sa: "NÅ STIKKER VI!!!". Vi skjønte ikke hvorfor, men stolte jo blindt på han og fulgte ordrene han ga oss. Da vi begynte å gå så forklarte han oss hvorfor. Vi hadde stått og sett på to neshorn, men bak oss stod enda et neshorn. Det som kan skje siden vinden blåste i retning det siste neshornet er at det tror at vi som gruppe er et neshorn og går til angrep. Vi slapp unna!
Etter å ha gått et lite stykke til så gikk vi på en svær flokk med bøfler. Planen var å stå på en høyde og at bøflene bare skulle gå forbi oss, men de var litt redde virket det som. Så Marius kom opp med en sjuk plan...."la oss gå ut på det åpne området og så kommer de till oss"...Han må være sprø tenkte jeg, men han hadde helt rett. Vi gikk ut på et åpent område og bøflene kom nærmere, men heldigvis på trygg avstand ;)
Vi hadde nå vært ute og gått lenge og begynte å bli ganske slitne. Så turen gikk til bilen for nå skulle vi få se skorpioner.
Vi ankom et sted hvor det var en del steiner. Marius sendte Doc avgårde og det tok ikke lange tiden før han skrek etter oss..."Fant en!" Da vi kom bort stod han og holdt en skorpion i halen. Vi fikk tatt en session med nærbilder.
Tiblake i campen var det bare å pakke sammen sakene og takke Marius for alle opplevelser for nå gikk turen til
